| Gjennom tidene har det vært
mange fraktefartøyer på Ryfylke-fjordene. Det var både
jakter, skøyter og kuttere. De gikk med ved, fjordabord, skjellsand,
råstoff og annet tenkelig gods. De fleste av dem er borte nå,
men de vil fortsatt bli |
 |
Natt
til 9. april 1940 var Ola og Ommund med skøyta i Vignesholmene
og lastet. De kom til Sandnes om morgenen klokka 07.00. Der var
det stor trafikk, så de skjønte at noe var på
gang. Det var jelsabuen Harald Hagen som kom om bord, og fortalte
at Norge var kommet med i 2. verdenskrig. De kom seg hjemover, og
fikk losset i Jelsa-traktene. Deretter gikk de til Stavanger, for
å hente varer til en del kjøpmenn fra Jelsa-fjorden.
Rundt 1947 kjøpte Ommund Gjerde skøyta, sammen med
sin eldste sønn, Reidar, som da var 13 år. De seilte
sammen, både med skjellsand og i sementfarten på Brevik.
I 1954 solgte Reidar sin part til sin yngre bror, Jan. Selv gikk
han om bord i onkelens nye fartøy, «Flamingo».
Far og sønn gikk i samme farten fremover. Ommund lærte
opp begge sine sønner til livet på kysten. De må
ha gått i en god skole hos sin far, gfor begge har siden hatt
sitt levebrød som fartøyførere.
Den 31. oktober 1963 ble skøyta solgt til Odd og Bjørn
Slettebø, Høyvik, for kr 10 000. De hadde fra før
den lille jektebåten «Jelsa», som var bygget av
Rasmus og Levard Straumberg, en gang i 1850-60-årene. Slettebø
byttet styrehus på fartøyene, før de solgte
jekta til Sauda. (Er nå (1998) i Oslofjorden, og eies av Reidar
Simonsen, Drilling).
Det nye styrehuset var bygget av Konrad Jekteberg tidlig på
1930-tallet. «Ora & Labora» var å se i fraktefart
på kysten enda noen år.
Den 11. mars 1976 ble skøyta solgt til dykkerklubben «Aquarius,
som brukte den i ca. ti år, på tokt rundtom på
kysten. Den gamle 35 hk-Rapp-en, fra 1933, ble skiftet ut, og en
bilmotor ble satt inn i stedet.
Til slutt ble «Ora & Labora» solgt til nye eiere
i Dirdal. Mett av dage, ble skøyta sprengt i Dirdal, en gang
på 1980-tallet. Det sies at det er seigt skinn på gamle
bikkjer.
Dette er skrive av:
Hans Georg Knutsvik
|
|
 |
Styrehuset
var lavt, slik at storseilbommen gikk over. Peder Dahl, eller «langeper»,
som han ble kalt, brukte skøyta til å føre ved
til byen. Rundt 1931 døde Peder Dahl, og fartøyet
ble lagt ut for salg. Skøyta ble solgt til Ola Gjerde, Jelsa.
Han, og brødrene Ommund og Bernhard, gikk med ved til Bergen,
og med skjellsand hjemover. Det gikk seint med den lille Rapp-motoren,
ca. seks mil, og var vinden for frisk, måtte de krysse seg
ut Byfjorden.
På sommeren 1933 ble «Ora & Labora» totalfornyet.
Dette ble gjort på Vatlandsvåg, hosd brødrene
Ivar, Johannes og Dave Naustvik. Samtidig kostet de på seg
en ny 35 hk Rapp, til 7000 kroner. Denne sommeren var så varm
at de ikke orket å jobbe om dagen, så de måtte
ta kvelden til hjelp. Skøyta ble ferdig sent på høsten,
52,6 fot lang, 17,2 fot bred, og 34,86 bruttotonn.
De gravde fortsatt etter skjellsand. De gikk mye på feltet
ved Bakkasund i Korsfjorden, og Røstøy i Austevoll.
Skjellsanden ble levert til Rosland i Sandnes, de kunne levere så
mye de orket. Om vinteren gikk de med sild til sildoljefabrikkene.
I 1937 forliste «Ora & Labora». De lå i Bakkasund
og grov skjellsand, da det blåste opp. Det ble riktig storvær,
og de måtte bare komme seg vekk. Rapp-en, som alltid hadde
vært til å stole på, stoppet, og de drev på
land.
Senere fikk de vite at det var gått ned flere fartøy
i Nordsjøen og på kysten.
Men «Ora & Labora» ble berget, skøyta ble
fylt opp med tomme fat, og slept til Ottesen på Sagvåg,
hvor den fikk ny kjøl og akterstevn.
|
| husket av deneldre garde,
og fortsatt snakkes det om dem.
R-10-J, «Ora & Labora», navn fra 1927, er ei skøyte
som ikke trenger nærmere presentasjon. Den var kjent av de
fleste, både i hjemlige trakter, og etter hvert også
på kysten. Det var brødrene Ola, Ommund og Bernard
Gjerde som satte gjetord på fartøyet. Skøyta
stampet seg fram i allslags vær, mens de fleste andre holdt
seg i havn. «Ora & Labora» forliste flere ganger,
men som en Fugl Fønix lurte den seg alltid unna sin våte
grav. Den skøyta lå aldri i ro, de sov seg ikke til
pengene de karene, sier andre fartøyfolk. Kokekyndige maskinister,
godt kjent på kysten, er en tittel som må være
passende for Ommund Gjerde og sønnene hans. Begge var med
da de var ganske unge.
Skøyta ble bygget i 1894 i Sagvåg, av Otte Nilsson
Ottesen, i Breiavikjo, som hønerevskøyta «Capella».
Skøyta ble bygget for Martin O. Hovland, Espe i Hardanger.
Den var 51,5 fot lang, 16,9 fot bred, og var målt til 28,11
bruttotonn.
På denne tid var Knut Espe skipper på seilskøyta.
Senere var den på makrellfiske i Nordsjøen.
Den 18. august 1927 blir skøyta målt i Stavanger,
nå med navnet «Ora & Labora», som betyr «be
og arbeid». Den nye eieren var Peder Dahl, bosatt på
Engøy. Han satte inn den første motoren, som var en
12 hk Rapp.
|
Navn:
Skrog:
Motor:
Lengde (Skrog):
Bredde:
Dypgang:
Byggeår:
Byggested:
Bygd av:
Reder: |
Ora
& Labora
Jakt.
Kravell.
62 fot.
18,8,2 fot.
8,6 fot.
1857
Valevåg
Jensanes.
Otte Ottesen Jensanes.
Peder Gabriel Thime m.fl.
|
|