Natt til 9. april 1940 var Ola og Ommund med skøyta i Vignesholmene og lastet. De kom til Sandnes om morgenen klokka 07.00. Der var det stor trafikk, så de skjønte at noe var på gang. Det var jelsabuen Harald Hagen som kom om bord, og fortalte at Norge var kommet med i 2. verdenskrig. De kom seg hjemover, og fikk losset i Jelsa-traktene. Deretter gikk de til Stavanger, for å hente varer til en del kjøpmenn fra Jelsa-fjorden.

Rundt 1947 kjøpte Ommund Gjerde skøyta, sammen med sin eldste sønn, Reidar, som da var 13 år. De seilte sammen, både med skjellsand og i sementfarten på Brevik. I 1954 solgte Reidar sin part til sin yngre bror, Jan. Selv gikk han om bord i onkelens nye fartøy, «Flamingo». Far og sønn gikk i samme farten fremover. Ommund lærte opp begge sine sønner til livet på kysten. De må ha gått i en god skole hos sin far, gfor begge har siden hatt sitt levebrød som fartøyførere.

Den 31. oktober 1963 ble skøyta solgt til Odd og Bjørn Slettebø, Høyvik, for kr 10 000. De hadde fra før den lille jektebåten «Jelsa», som var bygget av Rasmus og Levard Straumberg, en gang i 1850-60-årene. Slettebø byttet styrehus på fartøyene, før de solgte jekta til Sauda. (Er nå (1998) i Oslofjorden, og eies av Reidar Simonsen, Drilling).
Det nye styrehuset var bygget av Konrad Jekteberg tidlig på 1930-tallet. «Ora & Labora» var å se i fraktefart på kysten enda noen år.

Den 11. mars 1976 ble skøyta solgt til dykkerklubben «Aquarius, som brukte den i ca. ti år, på tokt rundtom på kysten. Den gamle 35 hk-Rapp-en, fra 1933, ble skiftet ut, og en bilmotor ble satt inn i stedet.

Til slutt ble «Ora & Labora» solgt til nye eiere i Dirdal. Mett av dage, ble skøyta sprengt i Dirdal, en gang på 1980-tallet. Det sies at det er seigt skinn på gamle bikkjer.
Dette er skrive av:
Hans Georg Knutsvik

Styrehuset var lavt, slik at storseilbommen gikk over. Peder Dahl, eller «langeper», som han ble kalt, brukte skøyta til å føre ved til byen. Rundt 1931 døde Peder Dahl, og fartøyet ble lagt ut for salg. Skøyta ble solgt til Ola Gjerde, Jelsa. Han, og brødrene Ommund og Bernhard, gikk med ved til Bergen, og med skjellsand hjemover. Det gikk seint med den lille Rapp-motoren, ca. seks mil, og var vinden for frisk, måtte de krysse seg ut Byfjorden.

På sommeren 1933 ble «Ora & Labora» totalfornyet. Dette ble gjort på Vatlandsvåg, hosd brødrene Ivar, Johannes og Dave Naustvik. Samtidig kostet de på seg en ny 35 hk Rapp, til 7000 kroner. Denne sommeren var så varm at de ikke orket å jobbe om dagen, så de måtte ta kvelden til hjelp. Skøyta ble ferdig sent på høsten, 52,6 fot lang, 17,2 fot bred, og 34,86 bruttotonn.
De gravde fortsatt etter skjellsand. De gikk mye på feltet ved Bakkasund i Korsfjorden, og Røstøy i Austevoll. Skjellsanden ble levert til Rosland i Sandnes, de kunne levere så mye de orket. Om vinteren gikk de med sild til sildoljefabrikkene.

I 1937 forliste «Ora & Labora». De lå i Bakkasund og grov skjellsand, da det blåste opp. Det ble riktig storvær, og de måtte bare komme seg vekk. Rapp-en, som alltid hadde vært til å stole på, stoppet, og de drev på land.
Senere fikk de vite at det var gått ned flere fartøy i Nordsjøen og på kysten.
Men «Ora & Labora» ble berget, skøyta ble fylt opp med tomme fat, og slept til Ottesen på Sagvåg, hvor den fikk ny kjøl og akterstevn.

husket av deneldre garde, og fortsatt snakkes det om dem.

R-10-J, «Ora & Labora», navn fra 1927, er ei skøyte som ikke trenger nærmere presentasjon. Den var kjent av de fleste, både i hjemlige trakter, og etter hvert også på kysten. Det var brødrene Ola, Ommund og Bernard Gjerde som satte gjetord på fartøyet. Skøyta stampet seg fram i allslags vær, mens de fleste andre holdt seg i havn. «Ora & Labora» forliste flere ganger, men som en Fugl Fønix lurte den seg alltid unna sin våte grav. Den skøyta lå aldri i ro, de sov seg ikke til pengene de karene, sier andre fartøyfolk. Kokekyndige maskinister, godt kjent på kysten, er en tittel som må være passende for Ommund Gjerde og sønnene hans. Begge var med da de var ganske unge.

Skøyta ble bygget i 1894 i Sagvåg, av Otte Nilsson Ottesen, i Breiavikjo, som hønerevskøyta «Capella». Skøyta ble bygget for Martin O. Hovland, Espe i Hardanger. Den var 51,5 fot lang, 16,9 fot bred, og var målt til 28,11 bruttotonn.
På denne tid var Knut Espe skipper på seilskøyta. Senere var den på makrellfiske i Nordsjøen.

Den 18. august 1927 blir skøyta målt i Stavanger, nå med navnet «Ora & Labora», som betyr «be og arbeid». Den nye eieren var Peder Dahl, bosatt på Engøy. Han satte inn den første motoren, som var en 12 hk Rapp.

Ora & Labora
Jakt.
Kravell.
62 fot.
18,8,2 fot.
8,6 fot.
1857
Valevåg
Jensanes.
Otte Ottesen Jensanes.

Peder Gabriel Thime m.fl.