Frå
frakteskute til lystbåt i Tyskland
I siste halvdel av 1930-åra var Aasheim & Valvatne eitt
av tre skipsbyggeri i Sagvåg. Dei heldt til på Eriksøyro,
og saman med Ottesen på Jensanes, og Holmen Båtbyggeri
på |
 |
opp att Oslo-ruta.
Ved juletider det året byrja han å gå mellom
Bergen og Stavanger,
og etter kvart vart «Solvang II» eit kjent syn på kysten.
I 1947 fekk Peder Nesse
Til venstre: Solvang II i Stavanger
(truleg i rutefarten). |
|
 |
skipsbyggeriet,
i juni1939, vart båten
slept til Rubbestadneset, for å få isett motor. Ein
såkalla
90 - 110 hk Wichmann (eller rettare to 40 hestar), skulle gje båten
ein fart på 8 - 10
Bilete etter restaureringa i Tyskland,
finare enn nokon gong før. |
 |
| Sagholmen, leverte dei nye,
og reparerte båtar med jamne mellomrom. Vinteren 1938/39 hadde
dei på Eriksøyro Under bygging ein båt som Ola
Skimmeland og Kristian Stussvik frå Moster hadde tinga. Det
var eit kombinert fiske- |
 |
leiga båten,
og deltok påislandsfisket den sesongen. I slutten av 1960-åra
vart«Solvang
II» kjøpt av bjørne Gunnar og Agvald Sivertsen
på Moster.
Dei heldt fram i same fraktefarten som dei tidlegare eigarane,
|
 |
mil/knop. Fram
til krigsutbrotet i 1940, frakta «Solvang II» varer
og folk mellom Bergen og Stavanger, med eitt og anna stopp langs
strekninga.
Den 9. april 1940 ankra båten opp i Notlandsvågen
på Moster,
fullasta med |
 |
| og fraktfartøy på 80
fot, bygt med utfallande stamn og kryssarhekk. Teikningar og spesifikasjonar
var levert av skipsingeniør Lars Selsvik i Bergen. Han var
ein god kjenning av Fredrik Aasheim, ettersom dei begge arbeidde
på Jensaneset omkring første verdskrigen. Som vanleg
nytta ein godt furumaterial til bygginga, men stamn og stilk skulle
vera av eik. Innreiinga under dekk var den tradisjonelle, med mannskapslugar
framom lasterommet, styrehus over maskinkeisinga (bygt i jarn), bysse,
kahytt og w.c. bak på båten. Men Skimmeland og Stussvik
hadde særskilde planar med båten. I 1930 hadde dei fått
bygt «Solvang I» på Jensaneset, og i åra
som fylgde, gjekk båten i fart mellom Bergen og Stavanger.
No ønskte dei å setja ein større båt inn
i ruta. Dei ville òg ta passasjerar med, så i kahytta
vart det laga til sofabenker, og ryggstø med puter. Desse
var hengsla i overkant, slik at dei kunne vippast opp,og gje ekstra
soveplass. Lys i rommet fekk dei inn gjennom ein skylight i taket.
Bak salongen vart det innreia to sovelugarar, som kunne nyttast av
reisande. Nybygget vart gjeve namnet «Solvang II», og etter
overlevereinga frå |
 |
men
gjekk òg noko i lausfrakt.
Passasjerfarten
var det slutt med om bord i «Solvang
II» allereide under krigen, i alle høve offentleg,
men det var meir enn éin reiseklar mostring som møtte
opp i Grindheimsvågen, når båten etla seg til
ein av byane.
I 1976 vart «Solvang II» selt nord til Bergen, og
etter nye år på kysten, mellom anna i sandfart, havna
båten til slutt i Tyskland. Det var kring 1980. Ei storvøla
vart kosta på den aldrande frakteskuta, og etter tallause
dugnadstimar og tyske mark, framstod ho i mange sine augo finare
enn nokon gong før. Sjølv om ombygginga har vore
nærast fullstendig, og mest berre skroget er att av det gamle,
er det framleis råd å kjenna att den gamle fjordslitaren.
Tyskarane har halde på namnet, og om bord heng framleis den
ovale messingplata som fortel at dette er byggjenummer 8 frå Aasheim & Valvatne
skipsbyggeri i Sagvåg.
Kjelder:
Vervaprotokollar og rekneskapsbøker frå Aasheim & Valvatne
skipsbyggeri, pluss samtalar med
Odd S. Skimmeland og Vidar Sivertsen,
begge frå Moster. |
Bygg
nr. 8 frå
Åsheim & Valvatne
handelsvarer frå Stavanger. I fleire dagar
låg han i ro, utan å vita kva dei skulle
gjera med varene, men til slutt kom det melding frå lensmannen,
at dei skulle gå til Ulvik i Hardanger med lasta. Der inne
hadde dei norske styrkane bruk for all den proviant som kunne framskaffast.
Eit stykke ut i krigen overtok «Solvang II» Oslo-Stavanger-ruta
etter ein annan sagvågsbygt båt, nemleg «Sagvåg
I». Den var bygt på same bedding som «Solvang
II», og var førebilete for Skimmeland sitt nybygg.
No vart «Sagvåg I» rekvirert av tyskarane, og
sendt til teneste i
Nordnoreg. Okkupasjonsmakta kasta òg
augo på «Solvang II», men takka vera god parlamentering
av kundane langs ruta, vart båten berga.
Skimmeland låg i ro med båten sin til det siste halve krigsåret,
men sommaren 1945 tok han |