M/S SOLVANG II
 
Frå frakteskute til lystbåt i Tyskland

I siste halvdel av 1930-åra var Aasheim & Valvatne eitt av tre skipsbyggeri i Sagvåg. Dei heldt til på Eriksøyro, og saman med Ottesen på Jensanes, og Holmen Båtbyggeri på
Solvang II i Stavanger

opp att Oslo-ruta. Ved juletider det året byrja han å gå mellom Bergen og Stavanger, og etter kvart vart «Solvang II» eit kjent syn på kysten. I 1947 fekk Peder Nesse

Til venstre: Solvang II i Stavanger (truleg i rutefarten).

 

skipsbyggeriet, i juni1939, vart båten slept til Rubbestadneset, for å få isett motor. Ein såkalla 90 - 110 hk Wichmann (eller rettare to 40 hestar), skulle gje båten ein fart på 8 - 10

Bilete etter restaureringa i Tyskland, finare enn nokon gong før.

I Tyskland
Sagholmen, leverte dei nye, og reparerte båtar med jamne mellomrom. Vinteren 1938/39 hadde dei på Eriksøyro Under bygging ein båt som Ola Skimmeland og Kristian Stussvik frå Moster hadde tinga. Det var eit kombinert fiske-

leiga båten, og deltok påislandsfisket den sesongen. I slutten av 1960-åra vart«Solvang II» kjøpt av bjørne Gunnar og Agvald Sivertsen på Moster.
Dei heldt fram i same fraktefarten som dei tidlegare eigarane,

Johan Reinard Shar

mil/knop. Fram til krigsutbrotet i 1940, frakta «Solvang II» varer og folk mellom Bergen og Stavanger, med eitt og anna stopp langs strekninga.
Den 9. april 1940 ankra båten opp i Notlandsvågen på Moster, fullasta med

og fraktfartøy på 80 fot, bygt med utfallande stamn og kryssarhekk. Teikningar og spesifikasjonar var levert av skipsingeniør Lars Selsvik i Bergen. Han var ein god kjenning av Fredrik Aasheim, ettersom dei begge arbeidde på Jensaneset omkring første verdskrigen. Som vanleg nytta ein godt furumaterial til bygginga, men stamn og stilk skulle vera av eik. Innreiinga under dekk var den tradisjonelle, med mannskapslugar framom lasterommet, styrehus over maskinkeisinga (bygt i jarn), bysse, kahytt og w.c. bak på båten. Men Skimmeland og Stussvik hadde særskilde planar med båten. I 1930 hadde dei fått bygt «Solvang I» på Jensaneset, og i åra som fylgde, gjekk båten i fart mellom Bergen og Stavanger. No ønskte dei å setja ein større båt inn i ruta. Dei ville òg ta passasjerar med, så i kahytta vart det laga til sofabenker, og ryggstø med puter. Desse var hengsla i overkant, slik at dei kunne vippast opp,og gje ekstra soveplass. Lys i rommet fekk dei inn gjennom ein skylight i taket. Bak salongen vart det innreia to sovelugarar, som kunne nyttast av reisande. Nybygget vart gjeve namnet «Solvang II», og etter overlevereinga frå Bygg nr. 8 frå Åsheim & Valvatene

men gjekk òg noko i lausfrakt.
Passasjerfarten var det slutt med om bord i «Solvang II» allereide under krigen, i alle høve offentleg, men det var meir enn éin reiseklar mostring som møtte opp i Grindheimsvågen, når båten etla seg til ein av byane.

I 1976 vart «Solvang II» selt nord til Bergen, og etter nye år på kysten, mellom anna i sandfart, havna båten til slutt i Tyskland. Det var kring 1980. Ei storvøla vart kosta på den aldrande frakteskuta, og etter tallause dugnadstimar og tyske mark, framstod ho i mange sine augo finare enn nokon gong før. Sjølv om ombygginga har vore nærast fullstendig, og mest berre skroget er att av det gamle, er det framleis råd å kjenna att den gamle fjordslitaren. Tyskarane har halde på namnet, og om bord heng framleis den ovale messingplata som fortel at dette er byggjenummer 8 frå Aasheim & Valvatne skipsbyggeri i Sagvåg.

 

Kjelder:
Vervaprotokollar og rekneskapsbøker frå Aasheim & Valvatne skipsbyggeri, pluss samtalar med
Odd S. Skimmeland og Vidar Sivertsen,
begge frå Moster.

Bygg nr. 8 frå
Åsheim & Valvatne

handelsvarer frå Stavanger. I fleire dagar låg han i ro, utan å vita kva dei skulle gjera med varene, men til slutt kom det melding frå lensmannen, at dei skulle gå til Ulvik i Hardanger med lasta. Der inne hadde dei norske styrkane bruk for all den proviant som kunne framskaffast.

Eit stykke ut i krigen overtok «Solvang II» Oslo-Stavanger-ruta etter ein annan sagvågsbygt båt, nemleg «Sagvåg I». Den var bygt på same bedding som «Solvang II», og var førebilete for Skimmeland sitt nybygg. No vart «Sagvåg I» rekvirert av tyskarane, og sendt til teneste i
Nordnoreg. Okkupasjonsmakta kasta òg augo på «Solvang II», men takka vera god parlamentering av kundane langs ruta, vart båten berga.
Skimmeland låg i ro med båten sin til det siste halve krigsåret, men sommaren 1945 tok han

     
Navn:
Lengde (Skrog):
Bredde:
Dypgang:
Byggeår:
Byggested:
Verft:
Konstruktør:

Reder:
Sted:

M/S Solvang II.
80 fot.
18 fot.
9,5 fot.
1939
Eriksøyro
Aasheim & Valvatne Skipsbyggeri. Sagvåg på Stord.
Lars Selsvik

Ole Skimmeland og Kristian Stussvik.
Moster. Sunnhordland

       
 
00 01 02