| Sagvågskutter var eit
omgrep på 1920- og 1930-talet. Mange vakre kutterar gjekk av
stabelen på verven til Gunvald og Nils Ottesen. Ottesen skibsbyggjeri
var inne i ein periode med stor aktivitet, og berre i perioden 1915
til 1930 var det levert 75 nybygg. |
 |
Etter
at Noregs Sjøkartverk selde M/K «Utvær»,
skifta båten namn til M/K «Sjøhauk».
Båten kom no i Støtteforeiningen for Sjøheimevernet,
i Stavanger, si eige. Skroget vart måla grått, og båten
vart nytta til |
|
| Av desse var 44 kutterar.
Dette var gode sjøbåtar, som både vart nytta til
fiske og i fraktefart. Reiarane kom frå heile norskekysten,
og nokre heilt ifrå Island.
Ein av dei aller vakraste kutterane som vart bygt på Jensanes,
var Fyr og Merkestellet sin M/K «Utvær». I listene
står det at båten var 65 fot lang, 18 fot brei, og 10
fot djup. |
 |
 |
Dei
beheldt namnet, og nytta båten i fiske- og fraktfart i mange
år.
M/K «Utvær» vart overteken av Industridepartementets
fangstkontor om lag 1960. Ein ny Wichmann 4DCT 240 hk vart montert
i 1963, og det vart mest |
militære øvingar.
Basen var Ulsnes, Stavanger. Havarivernskulen leigde båten
ein dag i veka, og nytta han i samband med redningsøvingar
med helikopter i Boknafjorden. Mange nordsjøarbeidarar kom
då i kontakt med den då nærare femti år
gamle sagvågskuttaren. Yrkeslivet
til M/K «Utvær» tok slutt i 1985, mdå Olav
Skaathun, frå Sandnes, kjøpte båten, for å
nytta han som fritidsbåt. Skaathun var befal i Sjøheimevernet,
og brukte til tider «Sjøhauk» i samband med øvingar.
Skroget vart måla svart, og dei som kjende båten
frå
1930-talet, ville neppe kjent han att.
Frode Idsøe, som driv verkstad og slipp på Tau, kjøpte
båten i 1993. Han eig båten framleis (1998), og fire
veker kvar sommar er familien på tur med den stolte skuta.
Idsøe, som er båtkunnig, har fornya i baug og hekk,
og har gjeve båten attende gråfargen. Noko av innreiinga
er fornya og endra, men Idsøe har lagt vekt på å
halda på den gamle stilen. Målet er å vedlikehalda
båten, utan å endra på skrog eller overbygg.
Idsøe skifta namn på båten, til M/K «Utvær»,
i 1996.
M/K «Utvær» har vitja Sagvåg fleire gonger
dei siste sommarane, og vonleg vil me få sjå den vakre
sagvågskuttaren på «fødestaden» i
mange år frametter.
|
Båten var utrusta med ein tosylinda
50 hestekrefters Rubb, og haddev innreiing for mannskap under dekk,
med berre éit lite lasterom. Båten skulle nyttast
til inspeksjon og reparasjonsarbeidpå
fyr og merke langsmed norskekysten.
I Bladet Sunnhordland stod det å lesa 5. juni 1931:
«Fyr og merkestellet sin nye motorkutter, «Utvær»,
som for eit par dagar sidan vart levert frå Brødrene
Ottesens verv i Sagvåg, var i går innum på Leirvik.
Båten, som er forsynt med ein tosylindra 50 hk Rubb frå
Rubbestadneset, såg ut som ein lystjott, og det er sagt at
eit vakrare farty hev Ottesen ikkje bygt, og det vil ikkje segja
so lite, for det hev gjenge mange vene båtar av stabelen
på
Jensaneset åri frametter.»
Overskrifta til denne vesle notisa var: Den nye «Utvær».Formuleringa
vitnar om at det må ha vore ein gamal «Utvær»
med i biletet. |
 |
truleg
bygt nytt styrehus i aluminium samstundes. Båten vart då nytta til kontroll av kvalfangst
og anna fiske, langsmed kysten frå Vestlandet til Nord-Noreg.
I denne perioden hadde båten heimehamn i Fosnavåg.
Aluminiumsoverbygget vart utvida heilt til skandekket i 1970,
med ein gang på styrbord side, og utvida messe med gang på
babord side. Målebrev datert 17. februar 1971 viser 75,67
bruttotonn.
I 1975 overtok Noregs Sjøkartverk båten. No vart
Stavanger heimehamn, og «Utvær» var nærast
attende på «fødestaden». Båten vart
nytta som losjiskip langsmed norskekysten, for Sjøkartverket
sine folk. |